Mitt orkester gjennom åtte år, SalmeKlang, skal ut på miniturné i februar. Vi gleder oss veldig, spesielt fordi vi har nye salmer på repertoaret. I år gjør vi noe vi aldri har gjort før, vi har bestemt oss for å dele et øvingsopptak med verden. Vi hadde øvingshelg/preprod i Torridal Kirke i oktober 2015, og vi deler nå vårt arrangement på salmen «Noen må våke i verdens natt». Det ferdige resultatet kan dere får høre på konsert, turnélista er oppdatert, vi sees.
I februar skal me ut å spele litt med SalmeKlang, og eg gler meg. Først skal me spele i Oslo, i Majorstuen Kirke. Det er noko med å spele i sitt eige nabolag… Så tek me turen til Bamble, og så fyk me mot sør, og til Kristiansand. Det er alltid kjekt å spele i Kristiansand, det var jo der me først fann ut at me skulle spele i lag. Åtte år har gått, det er heilt rart å tenkje på. Om du vil kome og høyre på er du hjarteleg velkomen, og meir info finn du på facebooksida til SalmeKlang, eller på heimesida vår. Om du synast det blir reint for mykje så har eg ei lita oppsummering her:
12.februar Majorstuen Kirke
13.februar Bamble Frikirke
14.februar Kristiansand Bedehus
Her er me veldig glade, og VELDIG klare for å gå på scena.
Kva gjorde eg i 2015? Ganske mykje, eigentleg. Det har vore eit godt år på mange vis, og eg er særs nøgd med å kome så langt vekk frå 2014 som mogleg. Eg kunne sagt mykje om kor kjekt det er å vere pedagog, om å undervisa i musikkteori, om fine turar i fjell, skog og utland, om alle bøker og dikt eg har lese, om alle samtalar eg har hatt, men det skal eg ikkje. Eg vil heller skriva om musikken min. For det har vore eit bra år for Mari Klingen, utøvaren.
I januar og mars slepte eg to singlar digitalt, «Off we go» og «Other half», og i april/mai var eg på ein miniturné i Sverige/Noreg med solosongane mine. Utruleg stas å vere ute på eige hand, eg likar godt å sitje ved pianoet sjølv. Vonleg kjem det fleire solosongar i 2016. Eller 2017.
Eg og Gisle har teke BLAA til nye høgder. Me har spela inn fire musikkvideoar, og tre av dei kan du sjå på YouTube. Det er songane «Ord, berre ord», «Uro» og «Noko» som har fått svingt seg. Me har også gitt ut ein singel, «Hav og fjell», og me hadde ein heidundrande sleppfest i september. I februar kjem det ny song «Viskelær», og me har også ein ny video me vil dela med dykk.
SalmeKlang har hatt ein fin haust, med konsertar og øvingshelger. I 2016 ventar fleire konsertar, eit spennande samarbeid og research til ny plate. Det er kjekt å vere salmist!
Noen søndager tilbringes sammen med en bok og litervis med kaffe. Noen søndager er man i skogen, drikker kakao og dikter opp historier om hver stein og hvert løv. Andre søndager er man med familien sin, eller vennene sine.
Og noen søndager blir en slags kombinasjon. For noen søndager er man i studio! Jeg og Gisle tok med oss hardingfelespeler Johanne og gitarist Anders i Gislaved Studio, og nå har vi spilt inn BLAAs neste singel. Den kommer på nyåret, og handler om å klore seg fast.
Foto: Vibeke Huyhn.
Her er historia bak BLAAs nye song «Noko».
Så var hun der igjen. Ved frokostbordet hans. Han serverer kaffe, i den grå koppen, den med hunden på. Sterk og svart kaffe, rykende varm, akkurat sånn som hun vil ha den.
For han vet jo det.
Det var i det øyeblikket han hadde lært seg å puste igjen. Da han endelig hadde lært seg å sove uten knyttede never, uten å være på vakt for lysende mobilskjermer, uten å lytte etter forsiktige bank på døra. Da han klarte å gå forbi stamkaféen deres, og da han klarte å høre på The Band igjen. Det var da hun kom tilbake. Uten forvarsel. Slo ned som et lyn i hans tapre forsøk på hverdag.
Hun sa at det var for hans skyld. At han ville få det bedre hvis han slapp å ta hensyn til hennes flyktighet. At det beste for ham var at hun dro, at hun fant et annet frokostbord, et annet band, en annen kopp. Hun hadde ingenting å gi. Han hadde smilt og sagt at hun var så klok, og at han også hadde tenkt i de baner, og at han var glad for at de var enige.
Han lå i senga i to uker etter at hun dro.
Hun kom tilbake som om ingenting hadde skjedd. Hun viser frem bilder fra gårsdagens fest, og forteller at hun har fått tak i en vintage vinterkåpe på loppemarked. Hun spør om påfyll av kaffe, kommenterer at han har fått ny kaffekvern og blunker til ham når han skjenker oppi koppen.
Så var han der igjen. Han kjenner det i tærne. Det begynner å krible, sakte. En lett skjelving i knærne, han må støtte seg til bordet. Det dunker i tinningen. Han mister pusten, lukker øynene, og lar seg falle bakover.
4.september kom singelen «Hav og fjell» ut på Marigram Records. Me feira songen med ein sleppfest på Caféteatret 10.september, og det blei en kveld me alltid vil hugse.
«Hav og fjell» handlar om å ta farvel. Når fjellet blir for høgt til at du kan makta å ta deg over, og når havet blir for djupt for deg. Kva sit du igjen med då? Kva gjer du, når stemma som kviskra store ord berre blir taus? Når det meste blir sagt når ingen klarar å seie noko? Når du hadde opna døra på gløtt, sto der og venta. Tok deg sjølv i å tenkje at kanskje, kanskje skal eg opna døra berre litt til. Og kjensla du fekk, då du forsto at det var no det var over.
Aldri er fjellet så uoverkommeleg som då. Ingen båt kan ta seg over sånt eit hav.
https://itunes.apple.com/no/album/hav-og-fjell-single/id1030577393?l=nb
Her er «Ord, berre ord». Musikkvideo laga av André Løyning.
Neste veke kjem første musikkvideo frå BLAA.
