Category Archives: tekst

Sommar = studio

Kvar sommar er eg i studio. Dei siste åra har eg brukt kvar ein sommar til å skrive. Musikk og tekstar. Eg skriv jamt gjennom heile året, men det blir berre nokre setningar her og der, ei strofe, nokre akkordar. Eg likar best å jobbe når eg kan vere i fred, når det ikkje er noko anna som må gjerast, og når eg kan setje mine eigne deadlines. Kvifor? Veit ikkje, men det har vore slik så lenge eg kan hugse. No, når dei andre har ferie og ligg som slakt i kvar ein park, då vil eg helst vere åleine i studio. Verda får berre styra på. Eg blir her.

13510510_10157260451785314_2097539571_n

Advertisements
Merkt , , ,

NOKO – ny song, ny video!

Her er historia bak BLAAs nye song «Noko».

Så var hun der igjen. Ved frokostbordet hans. Han serverer kaffe, i den grå koppen, den med hunden på. Sterk og svart kaffe, rykende varm, akkurat sånn som hun vil ha den.

For han vet jo det.

Det var i det øyeblikket han hadde lært seg å puste igjen. Da han endelig hadde lært seg å sove uten knyttede never, uten å være på vakt for lysende mobilskjermer, uten å lytte etter forsiktige bank på døra. Da han klarte å gå forbi stamkaféen deres, og da han klarte å høre på The Band igjen. Det var da hun kom tilbake. Uten forvarsel. Slo ned som et lyn i hans tapre forsøk på hverdag.

Hun sa at det var for hans skyld. At han ville få det bedre hvis han slapp å ta hensyn til hennes flyktighet. At det beste for ham var at hun dro, at hun fant et annet frokostbord, et annet band, en annen kopp. Hun hadde ingenting å gi. Han hadde smilt og sagt at hun var så klok, og at han også hadde tenkt i de baner, og at han var glad for at de var enige.

Han lå i senga i to uker etter at hun dro.

Hun kom tilbake som om ingenting hadde skjedd. Hun viser frem bilder fra gårsdagens fest, og forteller at hun har fått tak i en vintage vinterkåpe på loppemarked. Hun spør om påfyll av kaffe, kommenterer at han har fått ny kaffekvern og blunker til ham når han skjenker oppi koppen.

Så var han der igjen. Han kjenner det i tærne. Det begynner å krible, sakte. En lett skjelving i knærne, han må støtte seg til bordet. Det dunker i tinningen. Han mister pusten, lukker øynene, og lar seg falle bakover.

Merkt , , , ,

Hav og fjell: om å ta farvel

4.september kom singelen «Hav og fjell» ut på Marigram Records. Me feira songen med ein sleppfest på Caféteatret 10.september, og det blei en kveld me alltid vil hugse.

«Hav og fjell» handlar om å ta farvel. Når fjellet blir for høgt til at du kan makta å ta deg over, og når havet blir for djupt for deg. Kva sit du igjen med då? Kva gjer du, når stemma som kviskra store ord berre blir taus? Når det meste blir sagt når ingen klarar å seie noko? Når du hadde opna døra på gløtt, sto der og venta. Tok deg sjølv i å tenkje at kanskje, kanskje skal eg opna døra berre litt til. Og kjensla du fekk, då du forsto at det var no det var over.

Aldri er fjellet så uoverkommeleg som då. Ingen båt kan ta seg over sånt eit hav.

https://itunes.apple.com/no/album/hav-og-fjell-single/id1030577393?l=nb

Hav og fjell

Advertisements